Slependen stasjon er et stoppested på Drammenbanen som ble opprettet i 1873. Stoppestedet het opprinnelig Slæpenden, fra rundt 1874 Slæpende, fra april 1894 på nytt Slæpenden og fra 1921 Slependen.
Da Slæpenden stasjon ble åpnet i 1873, lå den der jernbanen går i bro over Slependveien, på østsiden av broen. Den hadde en liten stasjonsbygning i tre. En ny stasjonsbygning kom i 1916 og ble revet omkring 1960. Se de to nederste bildene.
Fasilitetene for de reisende har alltid vært vesentlig forskjellig på forskjellige stasjoner. På det nederste bildet ser vi at det på Slependen var et skur og en sittebenk ved sporet. På samme tid hadde Hvalstad stasjon, som Slependen var lagt inn under, et stort venteværelse der det blant annet skal ha vært en lang disk med forskjellige vaser med kaker i og tre karafler med henholdsvis madeira, portvin og sherry til de reisende.
Da jernbanen ble bygget i 1872 tok den drøye 300 meter av den gamle Kongeveien som gikk gjennom passet ved Slependen. Plassen Snippen (se øverste bilde), som lå midt i passet, ble sterkt berørt av utbyggingen, og eieren fikk erstatning både for jordavståelse og vanskeliggjort adkomst til sitt steinbrudd. Kanskje var det derfor han fikk den første ekspeditørstillingen da stoppestedet ble anlagt, og at plassen Snippen ble valgt som stoppestedets billettkontor. Her ble billetter solgt ut av et vindu. Huset står fortsatt (Slependveien 66), men er ombygget i forhold til bildet øverst på siden.
I forbindelse med at Drammensbanen fikk dobbeltspor, ble en ny stasjon, med ny stasjonsbygning i lettbetongstein, anlagt vest for Slependvegen. Denne stasjonen, som kom i 1958, hadde tilkomst via trapper og ramper ved det vestre brufestet for jernbanebroen. Stasjonen var tegnet av Ina Margrethe Backer ved NSBs arkitektkontor. Bygningen fikk en del kritikk for å være overdimensjonert.
Slependen ble nedgradert til holdeplass i 1970.
Til slutt kom så dagens stasjonsanlegg (stoppested) i 1993, tegnet av arkitekt Arne Henriksen. Dette har fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av måten nivåforskjellene er benyttet på og måten tre er brukt på i konstruksjonene.
Stoppested lå nå på en rett strekning, 400 meter nærmere Sandvika. Ved de to første stasjonene gikk jernbanesporet i en kurve, og dette var uhensiktsmessig når lange tog skulle stoppe.
Slependen stoppested og det som før hadde vært et eget stoppested, Jong, ble nå slått sammen til ett stoppested.
Tidligere gikk det et sidespor til Slependen Kalkfabrikk fra Slependen stasjon.
Se egen omtale av Drammenbanen.
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kittelsen, Kjell H: Slependen Jernbanestasjon 125 år i 1998. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1998−2001)
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
Anders Asdøl. Beboer i Åsløkkeveien
Slependen holdeplass, tidligere Slependen stasjon
